Nasabusstur med Rutebilhistorisk Forening
Rutebilhistorisk forening invterte i dag på tur til Hauge i Dalane for å se på den nye motorcrossbanen som ble åpna av Erna nylig.
I august var eg og med denne fine blåe Overland bussen på tur; då skulle me reisa te Tronåsen men så langt kom me ikkje fordi i de verste bakkane havarerte motoren og me stod busslause, dette va i Runaskaret.
Vel dette va altså i august og i dag va det klart for ein nye tur, denne gang te Hauge i Dalane. Bussen hadde blitt operert og klapte på så den va klar. Den fine blå bussen hette Dovregubben.
For någen dager siden fekk eg ein melding på tlf av sjåføren Alv Harald Vistnes – kan du skriva någe fra turen og legga på nettet ?
Ja svarte eg men eg må ha någe dramatikk på turen !
Den meldingen svarte han ikkje på……
Fekk eg så dramatikk ? JA.
Me reiste fra garasjene på Soma kl.9 med kaffe og skjever i ryggsekken. Været kunne me ikkje gjør någe med. Det va tjukke tåga og masse regn. En buss fra 1947 mangle totalt aircondition så det blei fort dogg på vinduene. Kasserer Øyvind fekk fast jobb med pussa vekk fuktigheten på vinduene.
Det e møje lydar i ein sånn buss fra 1947. Akkurat som bussen hosta og hosta. Så kom svieluktå . Det lukte svidd prøvde eg med på. Det e sånn det ska lukta fra ein gammel buss med sjel i, var svaret.
Eg slo meg te ro med den. Eg syntes at det kom mange løgne lyder fra den motoren. Sånne lydar ska det komma fra ein gammel buss. Tenk at Dovregubben, så bussen hette, har kjørt heilt ner te Paris itte krigen. Den var en gang turistbuss for Overland, tenk det. Og tenk kor lang tid det tok fra Stavanger te Paris på sånne smale svingete veier, gjerne grusa.
Men før i tiå så tok man den tiden det trengtest. I dag har man ikke tid te å ta den tiå det trengest.
Eg va jo redde for at bussen sko stoppa i adle bakkane, men utrolig så gjekk alt heilt fint te me kom te Sokndal for å treffa ein aen buss så vente på oss. Den va en yngre modell, ca 1950 tallet fra Sokndal bilruter. Sjåføren stoppte på ein bensinstasjon og der stod bussen.
«dokker e litt seine hørte eg sjåføren i Sokndal bussen sei – ja sa sjåføren i den blå Dovregubben, det va så mange så måtte lade vannet i Eigersund».
Me sko kjøra bak denne Sokndal bussen fram te Hauge i Dalane og mototcross banen. Men i det sjåføren skulle starte bussen vår sa det bom og bussen nekta å kjøra , , ! Den surna rett og slett. Hva gjør man då? Ut å skue, adle mann te arbeid og bussen kom seg i sving igjen.
Me kjørte te den nye flotte motorcross banen så ligge på Titania. Bussen fekk kjøra bak den andre bussen og mange fine gamle bilar i en slags kortesje , inn i en stor hall bar det. Her stod mange fine gamle bilar, eg såg bestemor Ducks gamle bil. Adle bilane va så fine og blanke i lakken.
Var det så dramatikk i hallen …..? å jo, då me skulle reise hjemøve så måtte bussen ta seg ud av hallen. Det såg ikkje enkelt ud og i kampens hete va det som bussen tippte litt tesiå, og eg hylte og grabbe tak i stolen, men det gjekk godt.
Turen hjemøve gjekk glimrende, sikkert fordi eg hadde vent meg te hostingå og svieluktå. Hørte snakk om tur te Tønsberg te sommeren. Hørtes topp ud.
Takk te Rutebilhistorisk forening for ein kjekke dag.
Eg kysste nasebussen Dovregubben, ja på nasen da me kom hjem. Sikkert i takknemlighet for at eg kom heile hjem.
Det e fremdeles sjynt å kjøra buss!
Tekst:
Mari Anne Næsheim Hall
Foto: Mari Anne Næsheim Hall
Foto: Øyvind T. Gilja
Foto: Øyvind T. Gilja
